Huldreheim

Om kunstverket

"Til Huldreheim farvel vi siger. Vi hadde vin - men ingen piger!"


Sitatet er hentet fra gjesteboken på Huldreheim i Rælingen. Det er konsul William Duborghs sønner og direktørvenner som takker for seg, etter besøk på det idylliske jaktslottet ved Ramstadsjøen.

Huldreheims historie starter i 1893 da Duborgh, en framtredende skikkelse i Kristianias forretningsliv, kjøpte ei hytte ved Ramstadsjøen i Rælingen av Trond Ryen fra Skedsmo. Som sønnene, tok han gjerne med seg sine venner til jaktslottet, og stedet ble raskt et myteomspunnet samlingssted for kjente kunstmalere, skuespillere, forfattere og andre prominente personer. Ikke minst gjorde komponist Johan Halvorsen seg bemerket - han skrev stykket "Huldrelokk" rett inn i gjesteboken. Mye av livet ved Huldreheim er kjent gjennom de godt bevarte gjestebøkene. I tillegg til selskapelighetene, bød ellers den vakre og vekslende naturen omkring Ramstadsjøen på litt av hvert for gjestene. Det var jakt og fiske, de boltret seg i vannet eller tok turer til Ramstadslottet.

Under en reise til Frankrike i 1929 omkom konsul Duborgh i en tragisk bilulykke. Huldreheim ble overtatt av Lølle og Fredrik Jensen, konsulens datter og svigersønn. De fortsatte i samme spor med åpne dører, ikke minst for kunstnere.
I den vanskelige tiden som kom med krigen, startet Lølle og Fredrik Jensen en barnekoloni på Huldreheim. De bygget et eget hus til barna, som hadde en flott ferie i den eventyrlig vakre skogsnaturen og ved badestranden. Sommer etter sommer hadde kolonien sitt faste innrykk.

I 1950 ble det avgjort at Huldreheim måtte forsvinne, fordi Ramstadsjøen skulle bli vannreservoar for Lillestrøm og Rælingen.

Vemodet avspeiler seg i avskjedslinjene i gjesteboken:

"Så tar jeg for siste gang farvel
med huset, vannet og skogens eim
og snur meg og ser i den stille
kvell
Det siste glimt av Huldreheimen..."
Arne Christensen

Fortsatt kan man se rester av grunnmuren der det en gang så flotte jaktslottet sto. Mye av trevirket ble gjenbrukt, og utgjør i dag en del av samfunnshuset Åsvang i Ytre Rælingen, mens noen av de gamle møblene befinner seg i Sandbekkstua.

Relaterte artikler