Rælingen kirke

Om kunstverket

Rælingen kirke har vært et samlingssted for bygdas folk gjennom alle tider.
Den ligger på et gammelt offersted. Det var vanlig i gammel tid å byge kirker på gamle religiøse plasser for ikke å bryte for mye med tradisjoner. Like nedenfor kirken, litt nedenfor nordenden, finnes en gravhaug som er bevist ekte.
Kirken blir bygget
Første gang vi hører om kirken i Rælingen er i 1393. Biskop Øystein gir på den tid ut sin jordbok, og regner da også opp det jordgods i Rælingen som er tillagt kirken som prestelønn. Det var Bjørnholt, Vestersund, Støtterud og deler av Holt og Jaer. I den katolske tiden var Rælingen eget prestegjeld. Under Svartedauen døde mange mennesker også i Rælingen og mange gårder ble liggende øde. Verst gikk dette utover prestene som var flittige til å besøke de sjuke. Det ble stor prestemangel og okring 1400 ble derfor både Rælingen og Lørenskog slått sammen med Fet soknekall, og siden har Rælingen neks vært anneks under Fet fram til 1971.
Kirken har til tider vært i dårlig stand og har derfor gjennomgått flere restaureringer og utvidelser. Etter reformasjonen i 1537 ble kirken lagt under Kronen.
Eierskifte
Under den store nordiske krig kom kongen, Fredrik den fjerde, i stor pengeknipe og måte til sist selge kirken til privatfolk. Fogd Johan Henrik Munch på Refsum i Sørum fikk skjøte i 1723. I årene som fulgte var det flere eiere inntil Fet kommune i 1854 kjøpte kirken tilbake for 3750 spesidaler. I 1887 gjennomgikk kirken en omfattende restaurering og utvidelse og ble slik den ser ut i dag. Dessverre ble kirkens inventar byttet ut med nytt og det gamle solgt på auksjon. Prekestolen ble solgt til trelasthandler Kaasen på Vormsund. Han benyttet alle løse ornamentdeler på prekestolen til et bokskap. Maleren Henrik Sørensen fikk kjennskap til dette og fikk beveget eieren til å ta de gamle ornamentdelene av skapet og sende dem til Riksantikvaren.
Noe av det gamle inventaret har det lykkes å få tilbake. En gammel lysekrone fra 1496 henger i kirkens kor, prekestolen er nå bygget opp med de gamle utskjæringene og døpefontenen fra 1654 er på plass i koret. En gammel lenestol, "bispestol" fra 1736 har også fått sin plass der. En stor begivenhet var det da kirken i 1913 fikk elektrisk lys. Til 75 års jubileet i 1962 og til 100 års jubileet i 1987 ble kirken restaurert.

Relaterte artikler