Kongevegen

Om kunstverket

Fra Enebakk grense til Sandbekkstua i Rælingen Fra langt tilbake i tiden har det vært flere veifar gjennom Rælingen. Ett veifar gikk gjennom Fet, så med båt fra Tuen om sommeren til Sundet i Rælingen, før fortsatte opp til Fjerdingby, der det støtte sammen med veifaret som kom fra Enebakk. Fra Fjerdingby fortsatte veifarene videre sammen over Rælingsåsen til Oslo. Veien sørover gikk via alle gårdene mot Enebakk. Dette var en del av hovedveien fra Opplandet til Fredrikstad. I Magnus Lagabøters lov står det at hovedveiene skulle være 8 alen brede. ( 1 alen er ca. 0,6m). Bøndene måtte arbeide på veien tre ganger i året.

Det sies at kong Håkon Håkonson reiste denne veien da han kom hjem fra Sverige i 1225 og at han i 1226 lot trekke 14 skip fra Oslo til Øyeren. I 1636 bestemte Kristian IV at hver gård skulle ha ansvar for vedlikehold på hvert sitt veistykke. Fra 1665 hadde man generalvejmestre, og fra dette tidspunktet kan vi bruke betegnelsen Kongeveg. Vedlikeholdet ble lagt til dem som hadde matrikkeljord. De fikk hvert sitt veistykke, som ble delt i roder med hver sin rodemester. Rodemestrene fikk en instruks å gå etter. Hvert distrikt hadde en veiinspektør. Da Det Norske Postvesen ble opprettet i 1647, skulle posten fra København bli kjørt over Rælingsåsen en gang hver uke.

I 1716 dro Karl den 12 på felttog mot Christiania. Han kom med sine tropper fra Fet over Glommaisen. En avdeling gikk over ved Vestersund og dro opp Kongevegen over Rælingsåsen. På veien over Rælingsåsen hadde de norske troppene bygget forskansninger av tre, og klarte å stoppe den svenske avdelingen. En annen avdeling svensker gikk over isen ved Årnes og opp gjennom Støtterudhagen. De slo leir på slettene lenger sør, og herjet på gardene, bl.a. på Årnes. Staten måtte betale store erstatninger for ødeleggelsene. I 1804 kom den første veiloven. Den eldste hovedvei gjennom Rælingen var veien over Rælingsåsen som langt på vei fulgte det gamle veifaret. Den ble påbegynt i 1808 og åpnet for trafikk i 1813. Prins Christian Fredrik var den første kongelige person som brukte den nye veien. Han var på høstjakt på Flateby, og en dag været ikke var skikket for jakt, tok han følget sitt med seg og red gjennom Rælingen for å se den nye veien over Rælingsåsen.
I 1874 ble arbeidet med en helt ny bygdevei gjennom Rælingen påbegynt, det tok 4 år å ferdigstille den. Denne veien var bygdas eneste veiforbindelse med andre bygder til den nåværende riksvei ble tatt i bruk. Nyveien ble bygget som nødsarbeid i de vanskelige tidene i 1930-årene. Deler av Kongevegen er istandsatt og er godt egnet for sykkel og turgåere. Traseen fra Enebakk grense til Narvestad i Rælingen, ca. 2 km er av nyere dato og går langs RV-120. Den er egnet for sykkel og turgåere. Fra Narvestad til Eika på Hektnersletta må en foreløpig for det meste følge RV 120. Bare på enkelte korte sterkninger er det tilrettelagt med adskillt gang/sykkelvei. Fra Eika til Rælingen Bygdetun er traseene for Kongevegen satt i stand og merket med piler og informasjonsskilt. Denne delen er ikke egnet for annet enn turgåere.
Mellom Rælingen bygdetun og Sandbekkstua følger en først Øvre Rælingsveg ca 500 m fra Fjerdingbykrysset til Asbjørn Dørumdgardsveg. Videre på Åsvegen over Rælingsåsen til Sandbekkstua er det den opprinnelige trassen, med unntak av en meget kort strekning i Blystadlia som ble endret i forbindelse med utbyggingen.

Fra Sandbekkstua fortsetter Kongevegen inn i Lørenskog forbi skihytta mot Oslo. Fra Fjerdingby og videre mot Oslo kan en sykle.

  • Tittel: Kongevegen
  • Kategori: Natur
  • Kulturminne Kulturmiljøer

Se mer

Relaterte artikler